
Det som facinerte meg er hvordan jeg ble nærmere kjent med denne modne Kurt Wallander, hans tanker, følelser og refleksjoner over livet han har levd. Ble glad i denne personen, og føler med ham. Tror vel også det er Mankells måte å avslutte historiene om Wallander. (på en litt vemodig måte).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar